Studie av studie: Øker rødt kjøtt risikoen for kreft?

Øker rødt kjøtt risiko for kreft? 

Er det likegyldig for kroppen hva du spiser, og hvilket kosthold du velger? Kan matvalget påvirke kreftforekomst, og er rødt kjøtt endel av dette regnestykket? Eller har maten ingenting å si, er kreft ren og skjær uflaks? Det finnes studier som ser etter eventuelle sammenhenger.  

En fransk langtids befolkningsstudie “NutriNet-Santé “er lagt til grunn for Diallo sitt arbeid: “Red and processed meat intake and cancer risk” (5). (Rødt og bearbeidet kjøttinntak og kreftrisiko). 61,476 av personene i studien passet inn i kriteriene hans, som å være over 35 år og kreftfri fra startpunkt, og som hadde blitt fulgt opp over en periode på opptil 6 år. Diallo brukte tallmaterialet for å kartlegge kreftforekomst i forhold til inntak av rødt kjøtt (blant annet fe og svin). Det ble sendt inn selvrapporteringsskjema og tallerkenbilder med 3 døgns matinntak ca hvert halvår.  

1609 personer ble registrert med kreft i løpet av perioden, hvorav 544 fikk brystkreft og 222 prostatakreft. Undesøkelsen delte kjøttforbrukmengde i 5 deler, og personene i gruppen som spiste mest rødt kjøtt hadde 31% høyere forekomst av kreft generelt, og kvinner hadde 83% høyere forekomst av brystkreft, i forhold til dem som spiste minst mengde kjøtt. Brystkreftforekomst ved rødt kjøttinntak støttes også av studier av Choy og Bertrand (6,7).  

Noen særlig lenke fra rødt kjøtt til prostatakreft ble ikke vist i Diallo sin studie, selv om Wu i 2016 viste en sammenheng mellom rødt kjøtt og langtkommen prostatakreft (8). Brystkreft og prostatakreft er de vanligste kreftforekomstene i mange vestlige land, så disse ble evaluert som egne grupper av Diallo.  

Personene som ligger i grunnlagene for tallene var helsebevisste mennesker, og dette har trolig betydning for undersøkelsen av bearbeidet kjøtt og forhold til kreft. Forbruket av denne typen kjøtt var relativt lavt blant de undersøkte, og studien viste ingen sammenheng med ekstra kreftforekomst fra behandlet kjøtt forhold til “vanlig” rødt kjøttinntak, i motsetning til det flere andre studier har gjort, både før og etter denne. WHO regner i dag bearbeidet kjøtt i klasse 1 karsinogen (kreftfremkallende), særlig med tanke på lenken til kolorektal kreft (kreft i tykktarm/endetarm) (9). 

Det er flere teorier om hvorfor rødt kjøtt kan ha ugunstig effekt på cellene våre. Høy varme, som Maillard reaksjonen (karamellisering av proteiner), kan skape skadelige stoffer i rødt kjøtt, som Hetreosykliske Aromatiske Aminer (HAA) og Polysykliske Aromantiske Hydrokarboner (PAH). Disse finnes også ufte i bearbeidet kjøtt. Bearbeidet kjøtt har i tillegg gjerne tilsetningsstoffer som nitritter, som kan omdannes til N-Nitrosoforbindelser (NOC) i fordøyelsen. Alle disse er antatt å være forbundet med kreft. I tillegg kan hem jernet i rødt kjøtt sette i gang frie radikaler. Dette har potensiale til å skade DNA og ha en pro karsinogen effekt (det vil si at den kan legge forholdene til rette for kreft). Se figur under.  

Så hvem er det som spiser mest kjøtt, ifølge undersøkelsen? Tallene viste at sannsynligheten var at personene med høyest inntak av rødt kjøtt var yngre, tyngre, mindre fysisk aktive, de røykte oftere og drakk mer alkohol, de spiste mindre frukt og grønt, og hadde gjerne lavere utdanning enn gruppene som hadde et lavere kjøttforbruk. Selv om antioksidanter fra frukt og grønt er antatt å delvis kunne avhjelpe lipid peroksidasjonen (oksideringen av fett) som kan igangsettes av hem-jernet i kjøtt, klarte studien ikke å vise en endring i dette. Noen antioksidanttilskudd var tatt med i beregningen, og syntes heller ikke å gjøre noen signifikant forskjell. Dette til tross for at plantebasert mat rikt på fiber og grønnsaker har vist seg noe fordelaktig i forhold til forekomst av noen krefttyper, deriblant brystkreft, i EPIC studien (10).  

Konklusjon: Rødt og prosessert kjøtt er etter hvert kjent for å påvirke kolorektal kreft (tykktarm/endetarm), men denne studien viser at sammenhengen mellom rødt kjøtt og kreft er større enn tidligere vist. Særlig brystkrefttilfeller ble det høyere forekomst av hos dem som spiste mer kjøtt, enn hos dem som begrenset inntak, med 83 % flere tilfeller med kreft hos kvinnene som spiste mest kjøtt. Kreft generelt hadde 31% høyere tall hos dem som spiste mest kjøtt, i forhold til de som spiste minst.  3 Avslutning 

I oppgaven møter vi Berit som har vært innlagt på psykriatisk døgnavdeling, og hun må ta et oppgjør med en “flau” situasjon hun skapte for seg selv i fortiden, med å forfalske en resept. Hun er klar for endring, men har utfordringer med sosial angst, i tillegg med familien, som hun i tillegg bor hos. Sykepleieren Cathrine, hjelper henne ved hjelp av Motiverende Intervju til å kartlegge sine prioriteringer, og starte på iverksetting av den viktigste endringen for Berit: samarbeidsforholdet til legen. Hun settes i handlingsmodus der og da, med å oppmuntres til å ringe legen.  

Andre del handler om hvorvidt det finnes sammenheng mellom rødt og bearbeidet kjøtt i kostholdet, og forekomst av kreft. Tall fra en studie som brukte halvårige innsamlinger med tallerkenbilder hos utvalgte franske deltakere i en periode på 6 år, viser at det er 31 % høyere risiko for kreft totalt sett, og 83% økning i brystkreft hos dem som spiste mest rødt kjøtt, i forhold til dem som spiste minst. Hvorfor denne sammenhengen finnes er enda litt uklart, men noe av forklaringen antas å være stoffer i rødt og bearbeidet kjøtt som kan legge til rette for kreft, særlig ved kraftig oppvarming og bearbeiding.  

Fritt sammenfattetelse av studien utført av Kristin Østrem for min eksamensoppgave i “Ernæringskommunikasjon” hos høyskolen Kristiania.